Hvor kommer marsipan fra?

  • Det er flere myter om hvordan marsipanen ble til. Noen hevder at det var en bakerdatter på 1500-tallet som blandet seg frem til den første marsipanen, da hun lekte i farens bakeri. Faren het Markus og Markus brød på latin er Marci-panis.

 

  • Venezianerene hevder imidlertid at deres byhelgen, San Marco, ga navn til ”Marcus brød” som på latin er ”Marci panis”.

 

  • Folk i Lübeck mener at de fant opp marsipan under en beleiring i det 14. århundrede, da man, desperat etter mat, blandet mandler og honning til et søtt brød. Dette skal ha skjedd på den hellige Marcus dag og derav (på ny) navnet Marci-panis.

 

  • Florentinerne og Cyprioterne krever også retten til marsipannavnet, men i dag vet man at den hemmelighetsfulle blandingen av sukker og mandler første gang ble laget i Den Nære Orient og at den siden kom til Europa rundt 800 e. Kr.

 

  • I Norge startet Nidar å lage marsipan i 1915, og den dag i dag lages marsipan etter den samme hemmelige resepten.

 

  • Marsipan har bestandig blitt sett på som en luksusvare og i vår juletradisjon er Julemarsipan noe av det ekstra man unner seg til jul. Hollenderen Kluever kom i 1904 med en etymologisk forklaring på navnet marsipan som knytter den til dette med eksklusive råvarer, som i tidligere tider ble brukt som verdienhet i handel.

 

  • Kluever hevder navnet gikk fra en arabisk konge ”Ma-wthaban til myntenheten ”matapan”. Deretter ble navnet overført til målet på de små eskene ”marzapane”. Disse ble forhandlet som verdienheter på markedene i det 13. århundre. Det var imidlertid først i Frankrike i 1544 at man overførte navnet fra de små eskene til innholdet, som var marsipan.

  

 

  • I gamle legebøker omtales marsipan som ”hjertesukker eller marsipan til de syke”. Marsipan ble blandet med urter og anbefalt som legemiddel mot blant annet smerte og søvnløshet. Marsipan var ansett som et svært sunt, men også som et kostbart luksusprodukt.

 

  • Mannen i gata hadde neppe råd til marsipan i gamle dager. Marsipan ble forbeholdt prinser og fyrster. Etter hvert begynte likevel flere lag av folket å benytte seg av denne luksusvaren for å vise sin velstand. I 1661 ble imidlertid et forbud vedtatt mot å gi marsipan som dåpsgave i Leipzig i Tyskland. Dette for å forhindre at den søte mandelmassen ble en ”folkelig” godsak.

 

  • Det var først i 1719 at Franciskanerene tok med seg mandeltreet fra Spania til vestkysten av Amerika og California. Mandeltrær blir seks til åtte meter høye og har hvite blomster. Mandeltrær med rosa blomster bærer frem bitre mandler. Det brukes bitre mandler for å sette smak på den søte mandelmassen i Julemarsipan fra Nidar

 

  • I Sør-Norge kan man få modne frukter på mandeltrær under særlige heldige forhold. Treet er imidlertid brukt mest som prydbusk i norske hager og man klarer neppe å dekke behovet for mandler til Julemarsipan gjennom mandeldyrking i Norge.